Filosofi

Treningsfilosofi

Tilnærmingen til trening bør ikke være "hvor mye trening kan jeg tåle?", men heller "hva er det minste nødvendige stimuliet som gir maksimal tilpasning med minst mulig restitusjonsbehov?". Trening er et stimuli – en form for stress. Den faktiske fremgangen skjer i hvileperiodene etter treningen, forutsatt at du gir kroppen tid til å tilpasse seg. Siden trening må være relativt intens for å gi fremgang, og restitusjonsevnen varierer betydelig fra person til person, er det avgjørende å finne ut hvor lenge og hvor ofte du ka eksponeres for et treningsstress uten å bli "solbrent" a.k.a overtrene. Du vil bli overrasket over hvor lite som skal til, hvor lett det er å overtrene, og hvor viktig hvile er for å oppnå resultater.

Kostholdsfilosofi

Det beste kostholdet er det som gir tilstrekkelig energi (kalorier) til å støtte alle biologiske prosesser, samtidig som det gir optimale mengder av alle essensielle næringsstoffer i de mest biotilgjengelige formene. Dette inkluderer 15 vitaminer, 60 mineraler, elementer og sporstoffer – hvorav minst 17 må tilføres via kosten – samt to essensielle fettsyrer (omega-3 og omega-6) og 21 aminosyrer**, hvorav minst 10 må komme fra maten. For å oppnå dette kreves et kosthold som inneholder minimalt med antinæringsstoffer som ikke irriterer eller skader tarmen. For å oppnå dette bør kostholdet inneholde minimalt med antinæringsstoffer og være skånsomt for tarmen. Et slikt kosthold baserer seg i stor grad på animalske kilder, i motsetning til de fargerike grønnsakene som ofte fremstilles som sunnest.

**Det finnes faktisk 21 aminosyrer, ikke 20. Den "ukjente" aminosyren, selenocystein, er indirekte essensiell – kroppen kan lage den selv, men bare hvis den får tilført mineralet selen, som er essensielt. Den har en egen syntesevei, en egen plass i den genetiske koden og unike biologiske roller som ingen andre aminosyrer kan fylle.

Etablert vs "alternativ" medisin

At en behandlingsstrategi blir omtalt som alternativ er dessverre blitt synonymt med ineffektiv eller lite vitenskapelig forankret. Noen ganger er det også sant, men i mange tilfeller er det også helt feil. At noe er alternativt bør kun bety at det ikke er akseptert av det etablerte medisinske miljøet, et miljø som ikke er kjent for å være lett å endre - uavhengig av evidens. Faktisk er det estimert at det tar i gjennomsnitt 17 år å omsette ny helseforskning inn i klinisk praksis, og så lite som 14% blir faktisk tatt i bruk (1).

Referanser

(1) Dew, A. og Boydell, K.M. (2017). Knowledge translation: bridging the disability research-to-practice gap. Research and Practice in Intellectual and Developmental Disabilities.